I disse pandemitider...

I alle gode historier er det en rød tråd, da så klart også i vår historie. Det er også slik når man er på en sånn reise som oss, at visse elementer trer frem og krever sin rett til å faktisk være det som binder hele turen sammen. Nå tenker du kanskje at det var det dype vennskap, den gode samtalen eller de mange måltidene som utgjorde dette bindeledd for en måned i Kina. Vi har valgt å lete enda grundigere, og da var det et for oss ikke helt uventet objekt som falt inn i våre tanker. Objektet heter Batistini Style Broadway Blue og er Bjarnes kjæreste følgesvenn. Vi vet ennå ikke helt klart hva Bjarne tenkte da han pakket til turen, men at det ikke skulle tas med mer enn en bukse synes å være hevet over enhver tvil. Man kjøper seg jo gjerne et par bukser i Kina tenker vel de fleste i en slik pakkeprossess, men også dette har Bjarne holdt seg tro til å unngå, og Batistinien, eller Mr. B som vi nå omtaler han, ser heller ikke ut til å være mindre tro. Det var ved et par tilfeller en joggebukse som lurte seg ut av kofferten, men denne var helst forbeholdt de mer fysiske utfordringene som Den kinesiske mur. Ved ett tilfelle kunne vi observere hvordan de to følgesvenner ble adskilt ved en vask, og hvordan det preget hele fellesskapet, men det ble heldigvis bare med denne ene gangen.

Vi leser nå hvordan influensaen brer om seg i verden, og spørmålet blir nødt til å ramme vårt lille fellesskap, "vil Mr. B komme seg gjennom tollen?". En kjapp analyse av buksens innhold vil bla bekrefte bakterieflora fra: benken til Lao She, diverse måltider i minst 6 kinesiske byer, fingrene til ivrige selgere på silkemarkedet, søl fra en viss te-seremoni, diverse kirkebenker, et slitent Pekingopera-lokale, 41 timer på tog, et utall taxier, 8 hotellsenger, et par dråper Gul flod (må her forstås med den elven som renner gjennom Kina), og en blind massør.

Bildet under viser en tydeligt misfornøyd person, svært så ukomfortabel med dagens buksevalg..

Så var det kanskje slik en måned i Kina skulle oppsummeres

Nanjang

"Nanjang har nok en spesiell klang i norske misjonsvenners ører, mye på grunn av Olav S. Begren som var misjonær her i mange år" proklamerer historiker og Kina kjenner Erik Kjebekk.
Vi befinner oss langt inne i hjertet av Kina, i Henan provins, og nå i Nanjang by, som går under betegnelsen ”gamle feltet” for de som kjenner norsk misjonshistorie. Her landet vi etter fire timer på Buss fra Zhengzhou, og det var greit å lande i ”nok en” Kinesisk by. Etter å ha losset oss inn på hotellet var det velkomst middag i kjent kinesisk stil med masse pomp og prakt, og verten var en meget livlig dame fra det kinesiske religionsbyrået. Kineserne er av den oppfatning at det skal være litt liv og røre når en arrangerer middag, så denne damen som da var kveldens vert fant ut at det er vel lite som er bedre for et vellykket måltid en å skjenke sjåføren, å så hun gjorde.
Neste dag var sjåføren på plass, dog uten frukost, og han tok oss med til et bibelsenter. Den menigheten kan på mange måter sies å være frukter av vår misjon, og det var artig å treffe de eldste som faktisk husket de norske misjonærene som var der på førtitallet.
Bibelseminaret bestod av 80- 90 elever, ikke fordi det ikke fikk flere, men flere er det rett og slett ikke plass til. Etter å ha sett klasserom og mennesker i kirkens undervisningssituasjon noen ganger her nede nå er jeg fristet til å beundre disse kinesiske brødre og søstre noe. For de synes å ha en holdning til det å lære, som om det faktisk var viktig, som om det faktisk betyr noe. Ikke slik at alt er bedre i Kina, men jeg er temmelig sikker på at fraværsprotokollen ikke er deres største utfordring.
Vi var jo så heldig å være i selskap med Jan Ove Selstø og Erik Kjebekk, så de fikk stå for det en kan kalle den ”offisielle” delen. Jan Ove hadde en liten hilsen med påskebudskap og Erik sang salmer fra norsk vekkelsestradisjon, og det på en slik måte at vitnemøte på nød og neppe ble avverget.
Når lunch gikk over fra å være lunch til å bli mer i retning historikernes spørretime (endatil på kinesisk), fikk vi enfoldige studenter lov å rusle rundt i nabolaget i stedet for. Vi ble guidet av noen hyggelige småjenter fra seminaret, og når sant skal sies prøvde vi å spleise den opprinnelige guiden vår med hun ene av de lokale guidene, noe som ikke var vellykket.
Vi avsluttet denne dagen også med å spille bondebridge.

Fedrevitjing og kirkevitjing

Vi har vaert ute paa mye forskjellig de siste dagene. Dere kan blant annet lese om vaart besoek i Nanyang og om vaart moete med den gule flod lenger nede paa bloggen.

Kina et forskjellige fra Norge, paa mange maater. I Norge saa faar de eldre mindre og mindre oppmerksomhet og respekt. I Kina er det annerledes. Det fikk vi oppleve da vi besoekte Xinzheng, en tidligere keiserby. Her besoekte vi en storslaat park med figurer, statuer og monumenter av Kinas fedre. Her kunne man kjoepe roekelse og tilbe fedrene.
Det var spennende, men paa samme tid noksaa trist.

Men selv kinesere praktisere dette forskjellig. Enkelte legger ikke saa mye i et slikt besoek, men ser heller paa det som en form for respekt for fedrene, eller kanskje mer som en kulturtradisjon..? Mens andre er mer gjennomfoerte i sitt syn og direkte tilber fedrene som en hoeyere makt som kan hjelpe dem i hverdagen.

Etter nok en god lunsj her i Midtens Rike, saa forlot vi selve fedreparken, og satte kursen mot ei kirke i Xinzheng. Kirka var flott, veldigt flott. Den rommet opptil 2000 mennesker og selve salem var bygget paa en genial maate, nemlig slik at det gikk nedover, slik at det er meget lett for forsamlingen aa se hva som foregaar da de kan se over hodene paa de som sitter foran dem.
Kirka hadde ogsaa en rekke konferanserom og vi ble godt mottatt med groen te og diverse noetter som vi knasket paa baade vel og lenge.

Etterpaa besoekte vi en studentflokk, vi gav dem en hilsen og de responderte med aa smile og synge flere sanger for oss. En ting som har slaat oss er at kineserne er et flott "publikum". De er gode tilhoerere. Det er ikke som i Norge, der mang ofte halvsover. Nei, her foelger de med og smiler og er positive. Noe som igjen gjoer oss smilende og positive.

Beklager at det ikke blir saa mange bilder, men paa tirsdag reiser vi til Beijing og har da forhaapentligvis internett paa rommet saa vi kan vise dere noen bilder, slik at det kanskje blir noe lettere aa faa et mer helhjertet bilde av hva vi har opplevd.

Foelg med videre!

Keiserbyen Kaifeng

Fredag var vi paa besok i Kaifeng. Dette er en by med en rik kulturhistorie, og vi snakker da om byen som paa 1000-tallet var verdens mest folkerike, keisersete under Song-dynastiet, og kulturelt og kommersielt senter. I forrige innlegg skrev jeg om hvordan guleelven ble brukt under taktisk krigforing. Det har seg slik at Kaifeng ligger der hvor det gjerne passer seg aa slippe elen los, skal vi forstaa historien rett. To ganger er byen blitt oversvomt, og vi ble fortalt at den opprinnelige byen faktisk var noen meter under oss, begravd av massene etter flommene.
Vi brukte dagen i en slags rekonstruksjon av den eldste versjonen av Kaifeng. En enorm park med alle slags severdigheter og tilbud, bla knivkastere og stylteoppvisning. Men det som kanskje var mest interressant der var det lille museet som omhandlet en liten historie om kaifengjodene. Disse jodene vet man vel ikke alt om enda, men det antas at de utvandret fra Israel via silkeveien rundt aar 1000 eKr. I Kaifeng ble de ca 70 jodene mottatt av Keiseren og gitt kinesiske etternavn. De etablerte et jodisk samfunn, med egen synagoge. Med tiden blandet de seg mer med de kinesiske, og mistet fort sine jodiske trekk. Paa slutten av 1800-tallet ble synagogen odelagt og solgt pga fattigdom, og samfunnet gikk i opplosning. Bildet viser to av Kaifengs joder.

Den gule flod

Paa torsdag var vi atter en gang paa reise. Denne gangen var det Den gule flod som stod for tur. Jeg kan erlig innromme at jeg hadde ventet meg et storslaatt syn av den beromte elven. Men naa er det en gang slik at mennesker trenger vann, og da tar man gjerne av de kilder man har. Dette hadde tydeligvis ogsaa rammet den Gule flod. Naa skal det vaere sagt at da vi stod ved bredden kunne vi saa vidt skimte land paa andre siden, og broen litt lengre ned skulle visst vaere 7 km lang, og det sier jo litt om dimensjonene paa elven. Det triste er at det knapt var vann. Midt paa, der det vi kanskje mest kunne ventet oss en enorm vannfoering kunne vi observere arbeidere som dyrket jorden, paa et ganske fint gront aakerland. Naar dette synet kanskje sviktet vaare forventninger er det godt at vi da ogsaa kan feste opplevelsen til elvens historie. Paa en massiv murvegg kunne vi lese og se uthugninger om hvordan den kinesiske haer med vilje brot dikene ved floden for aa stoppe den japanske fremrykningen i 1938. Dette forte til ikke bare til at japanerne ble stanset, for det er slik med vann at det gjerne fortsetter aa renne hvorenn tyngdekraften vil foere den. Floden la dermed ut paa en nesten 9 aars vandring utenfor sitt opprinnelige leie. Dette kostet ca 900 000 kinesre livet, en del flere ble huslose, jordbruksomrader odelagt, og byer lagt under sand.

Alt gaar paa skinner

Sitter naa paa en roikfylt internettcafe i ZhengZhou, med ca 100 andre frenetiske kjederoikende "asia-gamere" som er langt inne i en annen verden av robotter, laservaapen og gamerbabes.
Her i byen landet vi sondag morgen etter gode 36 timer paa "hardsleeper" togbillett, en opplevelse verd aa si et par ord om paa bloggen.
Det var med klump i halsen og en aldri saa liten taare trykkende i oyekroken vi tok farvel med Elin og Audun paa togstasjonen i Kunming, ja Bjarte beint frem hylgrein naar vi var komt oss inn paa stasjonen. Dette fordi han syntes det var umaatelig trist at forlate det hyggelige kolegiet i Kunming, noe politimannen som kom styrtende til unnsetning ikke forsto, og Trygve fikk da sin fulle hyre med at uttrykke avskjedssorg kroppslig slik at mr.politi kunne forstaam at det ikke handlet om vold men sorg.
Toget var innordnet med tre senger i hoyden, altsaa seks senger paa hvert rom og ingen dor. Nar kineserne er sosiale i utgangspunktet og konduktoren staar for brennevinssalget, ja da maa det jo bli en sosial tur av det hele. Det er nok heller ikke at komme bort fra at vi ble "elefantene pa sirkuset" for at bruke et bilde, altsaa var det ikke vanskelig aa faa kontakt med medpasasjerer. (ikke mange andre vestlige i omraadet)
Noe av hoydepunktet var at laere en kineser at spille bondebridge. Dere skulle sett smilet naar han dro esset opp av ermet og dunket fornoyd tre ganger med pekefingeren pa kortet, gliset tilsa han hadde vunet prinsessen og halve keiserriket.
I sengene under oss hadde vi noe som etter vaare resonementer maa ha vaert mor og datter. Vi oppfattet dem som aldeles lite innstilt pa "vaar livs togreise" slik som vi var, ja de virket rett og slett furtne! (med forbehold om at det er noe kulturelt vi ikke har forstaat) Men hvem kan vel segla for utan vind som de sier? Aa hvem kan furte nar de tre nordmenn gjoer alt de kan for at sjarmere disse stakars koner med sin kinesisk som de tilegnet seg ved to hele skoletimers undervisning? Nei det er vel ingen det.. Humoeret steg i takt med timene, og vi var glade disse kinesiske fruer atter en gang saa med glede paa at kjoere tog.
Nei, naa er det nok for idag, faar se om det blir flere skroener fra togturen senere.

(forfatter har foelt seg litt fri i forhold til tolkning av historien idag)

Når man skriver om alle de store begivenheter på en slik tur vil det dessverre være en del av de små, men også svært så betydningsfulle opplevelser som faller utenfor. Det er noen av disse jeg nå skal ta dere med til.

Våre verter her i Kunming, Elin og Audun, har gjort sin jobb med største elskverdighet, og gitt oss innblikk i diverse kulturelle godbiter. La oss starte med den lille pekingoperaen som de hadde oppdaget i en bakgate i utkanten av byen. Det kan nevnes at vi ikke fikk vite hva vi skulle på, i visshet om at vi da ville takke nei, dere kan selv få høre litt, og gjøre opp deres mening. Jeg har dessverre ikke innsikt nok til å uttale meg om dette er representabelt for all kinesisk sangtradisjon...

Noe kinesere liker er å gå i park. Der en nordmann ville ha knytt på seg fjellstøvlene og lagt til fjells, tar kineseren på seg finskoene og tusler seg en tur i parken. Vi brukte også et par timer på dette, og det var slettes ikke så værst. Det yrer med liv i parkene, og det er veldig flott lagt til rette for all slags aktiviter. Ting som går igjen er gamle menn med drager og grupper med eldre damer i en slags merkelig aerobic-lignende tilstand. I parken Elin og Audun tok oss med var det også en fonøyelsespark, og noen av oss lot oss friste til en tur med pariserhjul, og fikk beskue by og landskap fra et av byens høyeste punkt.

Audun ville også vise oss byens største marked, med kinesisk guide. Vi gikk rundt en stund før jeg kom bort fra resten. Det er jeg i ettertid glad for da jeg kom over en veldig kjekk del av markedet, med masse småartikler, mens jeg fikk høre at de andre bare hadde vandret rundt i den samme dameklæravdelingen som jeg hadde forlatt dem.

Når jeg nå er blitt valgt til å skrive om dette, er det dessverre ikke alt som skjer jeg har like mye innblikk i. Noen må faktisk være hjemme å passe hotellrom og toalett. Det kunne vært skrevet mye om det og, men man føler gjerne at det faller litt utenfor interressant bloggmateriale.

Fredrik og Bjarne har bla. vært på kinesiskundervisning og lært, for så å glemme, elementære ting som "hva heter du" og "hva er dette". De fikk også gleden av å være med Audun på massasje. Først en times fotmassasje, før det hele ble avsluttet av kroppsmassasje av en av Kinas berømte blinde massører. Dette finnes det dessverre ikke bilder av, og det er vanskelig å bedømme av bildet hvilke følelser Bjarne har om dette.

Mandag kveld var vi på noe som kalles "English Corner". Dette foregår på kultursenteret Nordica, og går ut på at kinesere og stort sett skandinaver samles for å praktisere engelsk. Dette ble en veldig fin opplevelse da vi stort sett har kommunisert med pek og smil. "Min" kineser for kvelden var "Kurt", han bor i en liten bygd på et par hundre tusen, og jobber i reklamebransjen. Kjekt å få høre litt av livshistorien til en helt fremmed person med en ganske fremmed bakgrunn for oss nordmenn. Bjarne fikk praktisere sin engelsk med sekretæren "Julie", mens Fredrik jobbet i bredden og plantet seg midt i en større gruppe. Han er invitert hjem til "Forrest", men alle forsøk på å ringe han har endt opp med en kort samtale på kinesisk og norsk...

Gudstjeneste i treselvkirken

Å feire Gudstjeneste på søndagen er en gammel tradisjon som den kristne menighet har gjort nesten helt fra begynnelsen. Gutta på tur er slike som setter pris på denne type aktevitet, og av den grunn befant vi oss i Kirken kl.10 den største av alle søndager: 1. påskedag, den dagen vi feirer at Mesteren stod op fra graven.
Jeg kjenner et par som vill krepere når jeg bruker ordet aktevitet om grustjeneste eller kristent fellesskap generelt, som om Gudstjeneste og fotballtrening er to likeverdige akteviteter. Derfor må jeg presisere at aktevitet er her i mitt inlegg ikke er ment å skulle antyde noe i den rettning. Nei la oss heller si at gudstjenesten, eller det kristne fellesskapet, er den grunnleggende rammen for et kristent liv.
Uansett, vi var interesert i å treffe brødre og søstre fra Kina, noe vi da også fikk gjøre. Det pleide være ca 4000 til gudstjeneste i denne kirken på søndagene, hvor de fordelte seg på tre gudstjenester: KL 08, 10, 14.
Gudstjeneste var etter vårt syn meget gjenkjennelig: Kor, kor for handicapede, kor for de som spillte fiolin, tekstlesing, trusbekjennelse, tale og allsang.
Etter å ha vært på en lokal pekingopera dagen i forveien, slo det oss hvor vestlig gudstjenesten var. Det genuine kinesiske (som en finner på en lokal peking opera) var byttet ut med vestelige salmer og toner. Det kan være greit at den samme kirke verden over deler noen felles sanger, men den kinesiske kirke kan etter vårt syn gjerne utvikle mer av sin egenart, og da er sangen en viktig del.
Etter Gudstjenesten fikk vi en samtale med et par som visst nok var høyt oppe i systemet, hvorav den ene var pastoren. Vi fikk her spurt et par spørsmål om kikeliv og teologi, noe som jo er en glede for mennesker som har tilbøyeligheter i den rettning. Det viktigste spørsmålet handlet kanskje om de forskjellige konfesjonene som har dannet den ene treselvkirken, og hvordan det fungerer i praksis. Det var spenende å høre om.
Ellers var det en gledens dag sammen med kinesiske brødre og søstre.

Ekspedisjon til Steinskogen

Det er på høy tid med et innlegg om turen til Steinskogen. Vi satt oss i bilen og satte kursen mot Steinskogen som ligger ca 1,5 timers kjøretur utenfor Kunming. Grunnen diverse problemer (ja, han ser ut til å vinne diare-voten i høyre marg..) så ble Trygve hjemme på hotellet og vi ble kraftig redusert. Men vi klarte oss oppsiktsvekkende godt, og i lag med MU hadde vi en flott tur til dette meget spesielle området. Turen var steinkul...

"Er man på tur, så er man på tur" er det noe som hetet. Fredrik og Espen viser her kinesisk balansekunst av ypperste kvalitet.

Steinskogen skulle vise seg å være noe helt utenom det vanlige. Til nå så kan vi trygt si at det er det mest spesielle vi har sett. Bildet nedenfor - som forøvrig viser to glade gutter i sin beste alder - gir et godt innblikk i hvordan Steinskogen framsto på denne vakre aprildagen.

Det var ganske så forunderlig å gå rundt mellom svære steinblokker som så ut som om det var en kunstner som hadde lagt dem der med hensikt å skape en turistattraksjon..

Mektige saker. Flotte saker.

Grunnen til at denne skogen har fått navnet Steinskogen skulle ikke være så altfor vanskelig å tenke seg til. Du trenger ikke akuratt være EinSTEIN for å komme fram til svaret..

Svære steinblokker i alle mulige og umulige fasonger reiser seg opp mot himmelen som en skog av trær - i stein - om dere skjønner..

Området er grønt og frodig og kan minne om en tur i det vakreste av hva fedrelandet kan by på.

Når modige vikinger vandrer rundt blant slike fristelser, så er det ikke til å unngå at det blir rom for litt klatring. Fredrik viser her glimrende teknikk idet han bestiger en ny høyde.

Steinskogen kan anbefales på det varmest. Om du er i området - av en eller annen merkelig grunn - så bør du stikke innom et par timer. Vi koste oss og forlot Steinskogen en opplevelse rikere.

Levende glimt frå Østen 2

Det er enda en gang tid for noen visuelle glimt frå guttaboys i Kina. Vi begynner med en liten snutt med en nydelig musikalsk framføring.

.. Og vi fortsetter med et glimt av den kinesiske mur. God stemning, flott vær, og for å konkludere: en flott opplevelse!

.. Til slutt: Kamp om komfort. Når vi sover 3 gutter på et rom så sier det seg selv at ikke alle kan ligge i en god hotellseng. Det problemet løser vi med 'stein-saks-papir'. Trygve har allerede blitt førstemann til 5 poeng, og i videoer ser dere hvem som får den siste gode senga.

That's it. I morgen kommer rapport fra Stone Forest. Følg med, følg med.

Og velsigna god påske til dere alle! "J lever - graven brast".

Mat er bra

Det sies at der det er hjerterom, der er det og godt mat. Jeg kan ikke se til hjertet, men på mat derimot her jeg en viss innsikt.

Det var et gledens måltid Elin og Audun hadde tryllet sammen. Både gris, okse, høne og busker var godt representert på bordet, ja jeg er sikker kong Salomos kongsbord ikke kunne måle seg med utvalget (Kosher). Uten å utdype smaker, noe vi hvertfall på norsk ikke har orforråd til, kan jeg si at vi var glade og fornøyde når det hele var over. Sagt med ord som ikke kan missforstås, det smakte godt.

Det var riktignok en person som svirret rundt på kjøkkenet og snakket kinesisk, jeg fikk ikke helt med meg hva det var hun gjorde, men hun solgte sikkert bare lodd eller noe..

Etter måltidet delte vi brød og vin som seg hør og bør en skjærtorsdag. Det kom flere skandinavere, både barn og de som eide barna, samt noen som bare var seg selv og vi prøvde sant nok så godt vi kunne å være oss selv vi og. Sammen fikk mennesker som egentlig ikke kjenner hverandre være sammen på en fin måte, som brødre og søstre, og minnes det som hendte skjærtorsdag.

Ellers skulle egentlig Elin bake kake, men når 1 1/2 dl melk forveksles med 1,5 liter melk, ja da er det snareste veien til bakermester Andersens(forfatters oversettelse av bakerens navn) lille konditori på hjørne for å få tak i påskekaken. Det klarte Audun fint.

Kvelden var et høydepunkt for vår del tror jeg vi kan si.

Beijing-Kunming-Zhaotong-Kunming

Lørdag skulle vi etter planen sette oss på toget og nyte en 42 timer lang tur til Kunming. Dette måtte til alles frustrasjon skrinlegges da vi skulle rekke en flyavgang til Zhaotong på mandag morgen. Men fly er jo en brukbar måte å flytte kroppen på det og, så vi furter ikke så lenge av gangen. Veldig kjekt å komme til en ny plass, og ny temperatur. I Kunming har vi truffet en del av våre norske venner som vi skal tilbringe en del tid med. Av disse er det også en gruppe musikkstudenter Oslo som har vært med oss et par dager nå og som vi sikkert kommer til å se mer til. De prøvde å lure oss med på konsert i kveld, men dette ble på høfligste vis avvist, da vår samlede musikalske forståelse og engasjement nøyer seg med det som kan oppleves gratis på gater og torg.

Mandag og tirsdag har vi vært i Zhaotong og besøkt en skole og en landsby, vært på te-seremoni, og hatt en aldri så liten kulturaften. En kulturaften i Zhaotong går ut på at et lite lokalt barnekor fremfører et par sanger, for så å gi oppdraget over til de norske utsendingene, og slik holder man på et par timer. Det norske bidraget trenger ikke utdypes, men kinesisk folkesang overrasket med å være sangteknisk imponerende, og tildels ganske likandes :)

Te-seremoni er går vel under kategorien sære kulturelle opplevelser, men seansen gikk veldig ordentlig for seg, og det var tydelig at det hele var svært profesjonelt og skulle gå riktig for seg. Her fikk vi innføring i hvordan tilberede og drikke te på riktig måte, det hele demonstrert av tre sertifiserte(!) te-frøkener. Etter å ha drukket 10-20 kopper te ble showet avsluttet med at Bjarne måtte vise for oss andre det vi hadde lært, en morsom og ydmykende opplevelse.Vi fikk i en av nabobygdene besøke en skole som har fått støtte til en del prosjekter. Her legges det vekt på å bedre læringsforholdene for barna ved at lærere og foreldre selv, med veiledning, kan gjøre grep i situasjonen, og de opplever der at det ikke skal så mye til for at en elev skal kunne trives bedre, eller lære bedre. Det som før kanskje var en nedsettende kommentar er byttet ut med en positiv tilbakemelding, og vi fikk oppleve en herlig elevflokk og lærere som brydde seg om de. Musikkstudentene gjorde stor suksess med å fremføre kjente og kjære slagere som Hode, skulder, kne og tå og Jeg gikk meg over sjø og land. Både lærere og elever var ville av begeistring.

Interressant var det også å få se hvordan prosjekt med biogass til husholdningsbruk fungerer.

Nå er vi tilbake i Kunming, og har nettopp fortært et nytt velsmakende måltid, med retter valgt ut etter vår tradisjonelle pek-på-menyen-og-smil-taktikk.

Ser at vi ikke er alt for flinke til å svare på kommentarer, vi tar selvkritikk og vil gjøre alt for å imøtekomme våre kjære følgesvenner.

Gutta på Great Wall

Å besøke den kinesiske mur er vel noe som må karakteriseres som et must når det gjelder ting som er verdt å myse på når man er i Kina. Og ja, det var vi jo enige i.
Vi fikk med oss 4 andre nordmenn, leigte en lokal helt med en sliten kassabil, og startet ferden mot The Great Wall. Det tok ca 1-1,5 time å kjøre fra Beijing. Trafikkmønsteret i Kina er helt magisk, her er det 'tut og kjør', og bilene ligge som regel over to felt i en saus av filskifting, hissige ambassadebiler, utålmodige taxisjåfører og gamle damer på trømopeder.

Vi kom oss ut av byen og etterhvert ut på bygden. Da vi så fjell i det fjerne så ante vi at vi begynte å nerme oss.
Vi parkerte og tok fatt på turen. Det var mulig å ta gondol opp, men spreke som vi er/var så tok vi fatt på trappene, noe som var tungt men godt. Det tok ikke mange minuttene før vi var oppe.
Og ja, muren leverte.



Her har vi akuratt kommet opp og tar oss en pust i bakken før vi går videre.
Det var en utrolig flott utsikt, og den ble bedre og bedre jo lenger vi gikk.
Det var heldigvis ikke altfor mange folk på muren den dagen, men det har nok sin sammenheng med at vi valgte den delen av muren der det ikke er så mange turister.



Det er selvsagt vanskelig å gi et fullt og helt bilde av våre opplevelser gjennom bilder fra linsene til 3 gutter med en total mangel på fotografisk formidling. Men vi prøver så godt som vi kan, og det får jammen være godt nok!
Her ser dere Trygve & Fredrik, blide og fornøyde - og kanskje noe lamslåtte - over murens storhet.



Muren er 6 400 km lang, og det sier seg selv at vi møtte nøye oss med å se en brøkdel av den. Men vi gikk så langt opp i terrenget som vi kom. Grunnen til at vi ikke kunne gå så langt som vi ønsket var at det var restaureringsarbeid på gang og noe av muren var dermed stengt av sikkerhetsmessige årsaker. Men vi kom oss et godt stykke opp i terrenget, som dere kan se på flere av bildene.
Her er Trygve & Fredrik igjen, temmelig svette etter en langt og hard bakke. Jeg var også svett - utrolig nok.



Ord er overflødige i møte med et slikt syn. Les mer om muren HER

Fredrik spiser banan. Ord er vel temmelig overflødige også i denne situasjonen.

Den kinesiske mur må sies å være noe av det mektigste vi noen gang har sett.

Det er imponerende hva menneskerasen kan få til å bygge. Den kinesiske mur framstår som gjennomført til de grader, og ja: gutta lot seg begeistre.

Dette får bli siste bildet. Jeg har valgt å kalle det "Mur mellom mur".

- - -

Nå sitter vi på hotellet. Det ble litt omrokkeringer i reiseruta vår. Vi skulle tatt tog til Kunming, men pga diverse hendelser som vi ikke helt har kontroll over enda så måtte vi få refundert togbillettene våre og skal senere i dag ta fly til Kunming.

Dere vil snart høre fra oss igjen.

Klemmer fra gutta!

Levende glimt frå Østen.

Det er dagen for videoer. Vi har mange måter å videreformidle våre opplevelser på. Til nå har det mest gått i bilder, men nå er det tid for et par videoer, og ja - vi garanterer at det kommer flere etterhvert!

Første natta bodde vi på Holiday Inn Express. Sikker kjede, sikkert valg. Pølser, toast og eggerøre var en strålende start på dagen. Kultivert som jeg er så måtte jeg jo prøve rissuppe, noe som kineserne ofte spiser til frokost. Det kunne jeg godt hatt ugjort, for det smakte - unnskyld uttrykket - dritt..

Den forbudte by var neste stopp. Som vi nevnte i forrige innlegg så startet turen med en uforglemmelig sykkeltur, til en svindlerisk sum, som vi selvsagt ikke betalte. Men det var stor humor, og vi lo godt når vi la i vei.

På Silke-markedet i Beijing er det godt kjent med nordmenn. Her er Fredrik igang å prute med ei kinesisk dame som utrolig nok kunne svensk.. Og Fredrik, han klarte sakene sine bra.

I dagens siste video så blir Fredrik trollbundet av en kinesisk gjøgler. Fredrik lar seg sjarmere, men holdet hodet kaldt og kjøper selvsagt ikke noe som helst.

Det var dagens videoer. Bilder fra den kinesiske mur - som vi besøkte idag - kommer snart. Så folkens, følg med på bloggen!

Beijing dag 2

I skrivende øyeblikk sitter vi og drikker kaffe på Cafe Flatwhite ved Silkemarkedet i Beijing, og har nettopp avsluttet en heidundrende pruterunde på markedet. Etter å ha observert Bjarne og Fredrik i aksjon kan jeg nok med frimodighet erklære meg som turens buisnesstalent. Eksempel: De kjøper 2 par spisepinner til 20 kr, jeg kommer rett etter og kjøper 5 par for 25 kr :) Et fantastisk marked, rett og slett.

Ellers må det nevnes at vi har vært i den forbudte by, et storslått minnesmerke etter Kinas keiserdømmer. Her kunne vi rusle mellom 800 bygninger i særegen og meget imponerende kinesisk byggestil. Det må i samme slengen tilføyes at vi fikk erfare norsk naivitet i møte med kinesisk sluhet. I det vi skal gå inn i den forbudte by blir vi tilbudt sykkelguide og vi kaster oss på. Vi sykler da ikke inn i byen noe som for enhver bør få det til å gå opp et lys om at noe galt er på ferde. Vi sykler i stedet en halvtimes tid i motsatt retning, og severdigheter som et lite tempel og hjemmet til Lao She (?) blir presentert for oss. Vi stopper i en bakgate og får høre at de nå skal ha 180/pers, for noe vi trodde vi hadde prutet ned til 10/pers. Ved å holde mesteparten av pengebeholdningen skjult klarer vi å komme oss unna med 150 kr, noe som kanskje er verdt et besøk hos Lao She... (Tror vi kan skrive denne opplevelsen på Fredrik, og han viser derved at han lever opp til sin oppgave med å skape liv og spenning på turen)

Ellers denne dagen har vi byttet hotell, og vi erkjenner at Beijing er en stor by, så stor at ikke en gang taxisjåførene vet hvor de skal. Dette medførte i dette tilfellet at vi bare hoppet av og tok inn på det første, men kanskje ikke det beste hotellet vi kunne oppdrive. Typisk kinesisk lunsj har vi og spist, hjemmelagde nudler, og disse nudlene faller ikke inn under topp 10-listen av kulinariske opplevelser. Nå vet vi heller ikke helt når og hvordan og til hvilken pris vi kommer oss videre fra Beijing, men vi tror kanskje det kommer til å skje på fredag, og mest sannsynlig med tog.

Den forbudte by og Silkemarkedet gjør dagen fantastisk, krydret med ulike bitre urter, anbefales på det sterkeste!

Beijing dag 1.

Nå har vi landet i og fått komt oss inn på et hotell. Vi bestemte oss raskt for å få oss en matbit, og aldri i min levende tid har jeg sett så mange kinarestauranter i samme gate.

Bildene lyver faktisk litt, for maten var aldeles mye bedre en bildene faktisk skulle tilsi. Vi fikk denne velbehagelige og høyst trivelige damen til vår disposisjon under hele måltidet. Hun kom med en hel grill, samt flere typer kjøtt, og plaserte lekent på bordet foran oss. På dette tidspunktet i måltidet følte de tre førstereisguttene seg en smule rådville, for hva skulle vi vel gjøre i en sådan stund? Men det var jo ingen fare. Denne kjære damen kastet kjøtt på grillen med en typisk ellevill kinesik innlevelse og tilberedte kjøtt på en måte som fikk Trygve til å kaste hele måltidet inn på sin "topp ti liste" av kullinariske høydepunkter. En god star på dagen altså.

Reisens spede begynnelse...

30. mars 2009 setter tre unge og lovende studenter seg på flyet til Beijing, og en måned i "riket i midten" venter. Med ydmyk innstilling og varierende teknisk innsikt er det vi nå trer inn i bloggverdenen for å gi nettopp deg, vår kjære leser, et innblikk i vår reise, og muligheten til å følge oss i det ymse som skjer.

Den opplevelses og nytelsesorienterte Fredrik Berge vil sørge for spenning og utfordringer, og være vår plogspiss inn mot befolkningen.
Vår skapantropolog Bjarne Ydstebø vil strebe etter å få et rikest mulig bilde av Kinas kulturarv, da særlig med tanke på mat og drikke.
Den mer tilbakelente og observerende Trygve Barlaup vil kanskje ved dagens ende stille spørsmålet, "hva var det egentlig Kina ville vise oss i dag...?"

Med glede vil du følge oss.