Den gule flod

Paa torsdag var vi atter en gang paa reise. Denne gangen var det Den gule flod som stod for tur. Jeg kan erlig innromme at jeg hadde ventet meg et storslaatt syn av den beromte elven. Men naa er det en gang slik at mennesker trenger vann, og da tar man gjerne av de kilder man har. Dette hadde tydeligvis ogsaa rammet den Gule flod. Naa skal det vaere sagt at da vi stod ved bredden kunne vi saa vidt skimte land paa andre siden, og broen litt lengre ned skulle visst vaere 7 km lang, og det sier jo litt om dimensjonene paa elven. Det triste er at det knapt var vann. Midt paa, der det vi kanskje mest kunne ventet oss en enorm vannfoering kunne vi observere arbeidere som dyrket jorden, paa et ganske fint gront aakerland. Naar dette synet kanskje sviktet vaare forventninger er det godt at vi da ogsaa kan feste opplevelsen til elvens historie. Paa en massiv murvegg kunne vi lese og se uthugninger om hvordan den kinesiske haer med vilje brot dikene ved floden for aa stoppe den japanske fremrykningen i 1938. Dette forte til ikke bare til at japanerne ble stanset, for det er slik med vann at det gjerne fortsetter aa renne hvorenn tyngdekraften vil foere den. Floden la dermed ut paa en nesten 9 aars vandring utenfor sitt opprinnelige leie. Dette kostet ca 900 000 kinesre livet, en del flere ble huslose, jordbruksomrader odelagt, og byer lagt under sand.