I disse pandemitider...

I alle gode historier er det en rød tråd, da så klart også i vår historie. Det er også slik når man er på en sånn reise som oss, at visse elementer trer frem og krever sin rett til å faktisk være det som binder hele turen sammen. Nå tenker du kanskje at det var det dype vennskap, den gode samtalen eller de mange måltidene som utgjorde dette bindeledd for en måned i Kina. Vi har valgt å lete enda grundigere, og da var det et for oss ikke helt uventet objekt som falt inn i våre tanker. Objektet heter Batistini Style Broadway Blue og er Bjarnes kjæreste følgesvenn. Vi vet ennå ikke helt klart hva Bjarne tenkte da han pakket til turen, men at det ikke skulle tas med mer enn en bukse synes å være hevet over enhver tvil. Man kjøper seg jo gjerne et par bukser i Kina tenker vel de fleste i en slik pakkeprossess, men også dette har Bjarne holdt seg tro til å unngå, og Batistinien, eller Mr. B som vi nå omtaler han, ser heller ikke ut til å være mindre tro. Det var ved et par tilfeller en joggebukse som lurte seg ut av kofferten, men denne var helst forbeholdt de mer fysiske utfordringene som Den kinesiske mur. Ved ett tilfelle kunne vi observere hvordan de to følgesvenner ble adskilt ved en vask, og hvordan det preget hele fellesskapet, men det ble heldigvis bare med denne ene gangen.

Vi leser nå hvordan influensaen brer om seg i verden, og spørmålet blir nødt til å ramme vårt lille fellesskap, "vil Mr. B komme seg gjennom tollen?". En kjapp analyse av buksens innhold vil bla bekrefte bakterieflora fra: benken til Lao She, diverse måltider i minst 6 kinesiske byer, fingrene til ivrige selgere på silkemarkedet, søl fra en viss te-seremoni, diverse kirkebenker, et slitent Pekingopera-lokale, 41 timer på tog, et utall taxier, 8 hotellsenger, et par dråper Gul flod (må her forstås med den elven som renner gjennom Kina), og en blind massør.

Bildet under viser en tydeligt misfornøyd person, svært så ukomfortabel med dagens buksevalg..

Så var det kanskje slik en måned i Kina skulle oppsummeres