Når man skriver om alle de store begivenheter på en slik tur vil det dessverre være en del av de små, men også svært så betydningsfulle opplevelser som faller utenfor. Det er noen av disse jeg nå skal ta dere med til.

Våre verter her i Kunming, Elin og Audun, har gjort sin jobb med største elskverdighet, og gitt oss innblikk i diverse kulturelle godbiter. La oss starte med den lille pekingoperaen som de hadde oppdaget i en bakgate i utkanten av byen. Det kan nevnes at vi ikke fikk vite hva vi skulle på, i visshet om at vi da ville takke nei, dere kan selv få høre litt, og gjøre opp deres mening. Jeg har dessverre ikke innsikt nok til å uttale meg om dette er representabelt for all kinesisk sangtradisjon...

Noe kinesere liker er å gå i park. Der en nordmann ville ha knytt på seg fjellstøvlene og lagt til fjells, tar kineseren på seg finskoene og tusler seg en tur i parken. Vi brukte også et par timer på dette, og det var slettes ikke så værst. Det yrer med liv i parkene, og det er veldig flott lagt til rette for all slags aktiviter. Ting som går igjen er gamle menn med drager og grupper med eldre damer i en slags merkelig aerobic-lignende tilstand. I parken Elin og Audun tok oss med var det også en fonøyelsespark, og noen av oss lot oss friste til en tur med pariserhjul, og fikk beskue by og landskap fra et av byens høyeste punkt.

Audun ville også vise oss byens største marked, med kinesisk guide. Vi gikk rundt en stund før jeg kom bort fra resten. Det er jeg i ettertid glad for da jeg kom over en veldig kjekk del av markedet, med masse småartikler, mens jeg fikk høre at de andre bare hadde vandret rundt i den samme dameklæravdelingen som jeg hadde forlatt dem.

Når jeg nå er blitt valgt til å skrive om dette, er det dessverre ikke alt som skjer jeg har like mye innblikk i. Noen må faktisk være hjemme å passe hotellrom og toalett. Det kunne vært skrevet mye om det og, men man føler gjerne at det faller litt utenfor interressant bloggmateriale.

Fredrik og Bjarne har bla. vært på kinesiskundervisning og lært, for så å glemme, elementære ting som "hva heter du" og "hva er dette". De fikk også gleden av å være med Audun på massasje. Først en times fotmassasje, før det hele ble avsluttet av kroppsmassasje av en av Kinas berømte blinde massører. Dette finnes det dessverre ikke bilder av, og det er vanskelig å bedømme av bildet hvilke følelser Bjarne har om dette.

Mandag kveld var vi på noe som kalles "English Corner". Dette foregår på kultursenteret Nordica, og går ut på at kinesere og stort sett skandinaver samles for å praktisere engelsk. Dette ble en veldig fin opplevelse da vi stort sett har kommunisert med pek og smil. "Min" kineser for kvelden var "Kurt", han bor i en liten bygd på et par hundre tusen, og jobber i reklamebransjen. Kjekt å få høre litt av livshistorien til en helt fremmed person med en ganske fremmed bakgrunn for oss nordmenn. Bjarne fikk praktisere sin engelsk med sekretæren "Julie", mens Fredrik jobbet i bredden og plantet seg midt i en større gruppe. Han er invitert hjem til "Forrest", men alle forsøk på å ringe han har endt opp med en kort samtale på kinesisk og norsk...