Gudstjeneste i treselvkirken

Å feire Gudstjeneste på søndagen er en gammel tradisjon som den kristne menighet har gjort nesten helt fra begynnelsen. Gutta på tur er slike som setter pris på denne type aktevitet, og av den grunn befant vi oss i Kirken kl.10 den største av alle søndager: 1. påskedag, den dagen vi feirer at Mesteren stod op fra graven.
Jeg kjenner et par som vill krepere når jeg bruker ordet aktevitet om grustjeneste eller kristent fellesskap generelt, som om Gudstjeneste og fotballtrening er to likeverdige akteviteter. Derfor må jeg presisere at aktevitet er her i mitt inlegg ikke er ment å skulle antyde noe i den rettning. Nei la oss heller si at gudstjenesten, eller det kristne fellesskapet, er den grunnleggende rammen for et kristent liv.
Uansett, vi var interesert i å treffe brødre og søstre fra Kina, noe vi da også fikk gjøre. Det pleide være ca 4000 til gudstjeneste i denne kirken på søndagene, hvor de fordelte seg på tre gudstjenester: KL 08, 10, 14.
Gudstjeneste var etter vårt syn meget gjenkjennelig: Kor, kor for handicapede, kor for de som spillte fiolin, tekstlesing, trusbekjennelse, tale og allsang.
Etter å ha vært på en lokal pekingopera dagen i forveien, slo det oss hvor vestlig gudstjenesten var. Det genuine kinesiske (som en finner på en lokal peking opera) var byttet ut med vestelige salmer og toner. Det kan være greit at den samme kirke verden over deler noen felles sanger, men den kinesiske kirke kan etter vårt syn gjerne utvikle mer av sin egenart, og da er sangen en viktig del.
Etter Gudstjenesten fikk vi en samtale med et par som visst nok var høyt oppe i systemet, hvorav den ene var pastoren. Vi fikk her spurt et par spørsmål om kikeliv og teologi, noe som jo er en glede for mennesker som har tilbøyeligheter i den rettning. Det viktigste spørsmålet handlet kanskje om de forskjellige konfesjonene som har dannet den ene treselvkirken, og hvordan det fungerer i praksis. Det var spenende å høre om.
Ellers var det en gledens dag sammen med kinesiske brødre og søstre.