Sitter naa paa en roikfylt internettcafe i ZhengZhou, med ca 100 andre frenetiske kjederoikende "asia-gamere" som er langt inne i en annen verden av robotter, laservaapen og gamerbabes.
Her i byen landet vi sondag morgen etter gode 36 timer paa "hardsleeper" togbillett, en opplevelse verd aa si et par ord om paa bloggen.
Det var med klump i halsen og en aldri saa liten taare trykkende i oyekroken vi tok farvel med Elin og Audun paa togstasjonen i Kunming, ja Bjarte beint frem hylgrein naar vi var komt oss inn paa stasjo
nen. Dette fordi han syntes det var umaatelig trist at forlate det hyggelige kolegiet i Kunming, noe politimannen som kom styrtende til unnsetning ikke forsto, og Trygve fikk da sin fulle hyre med at uttrykke avskjedssorg kroppslig slik at mr.politi kunne forstaam at det ikke handlet om vold men sorg.
Toget var innordnet med tre senger i hoyden, altsaa seks senger paa hvert rom og ingen dor. Nar kineserne er sosiale i utgangspunktet og konduktoren staar for brennevinssalget, ja da maa det jo bli en sosial tur av det hele. Det er nok heller ikke at komme bort fra at vi ble "elefantene pa sirkuset" for at bruke et bilde, altsaa var det ikke vanskelig aa faa kontakt med medpasasjerer. (ikke mange andre vestlige i omraadet)
Noe av hoydepunktet var at laere en kineser at spille bondebridge. Dere skulle sett smilet naar han dro esset opp av ermet og dunket fornoyd tre ganger med pekefingeren pa kortet, gliset tilsa han hadde vunet prinsessen og halve keiserriket.
I sengene under oss hadde vi noe som etter vaare resonementer maa ha vaert mor og datter. Vi oppfattet dem som aldeles lite innstilt pa "vaar livs togreise" slik som vi var, ja de virket rett og slett furtne! (med forbehold om at det er noe kulturelt vi ikke har forstaat) Men hvem kan vel segla for utan vind som de sier? Aa hvem kan furte nar de tre nordmenn gjoer alt de kan for at sjarmere disse stakars koner med sin kinesisk som de tilegnet seg ved to hele skoletimers undervisning? Nei det er vel ingen det.. Humoeret steg i takt med timene, og vi var glade disse kinesiske fruer atter en gang saa med glede paa at kjoere tog.
Nei, naa er det nok for idag, faar se
om det blir flere skroener fra togturen senere.
(forfatter har foelt seg litt fri i forhold til tolkning av historien idag)
Her i byen landet vi sondag morgen etter gode 36 timer paa "hardsleeper" togbillett, en opplevelse verd aa si et par ord om paa bloggen.
Det var med klump i halsen og en aldri saa liten taare trykkende i oyekroken vi tok farvel med Elin og Audun paa togstasjonen i Kunming, ja Bjarte beint frem hylgrein naar vi var komt oss inn paa stasjo
nen. Dette fordi han syntes det var umaatelig trist at forlate det hyggelige kolegiet i Kunming, noe politimannen som kom styrtende til unnsetning ikke forsto, og Trygve fikk da sin fulle hyre med at uttrykke avskjedssorg kroppslig slik at mr.politi kunne forstaam at det ikke handlet om vold men sorg.Toget var innordnet med tre senger i hoyden, altsaa seks senger paa hvert rom og ingen dor. Nar kineserne er sosiale i utgangspunktet og konduktoren staar for brennevinssalget, ja da maa det jo bli en sosial tur av det hele. Det er nok heller ikke at komme bort fra at vi ble "elefantene pa sirkuset" for at bruke et bilde, altsaa var det ikke vanskelig aa faa kontakt med medpasasjerer. (ikke mange andre vestlige i omraadet)
Noe av hoydepunktet var at laere en kineser at spille bondebridge. Dere skulle sett smilet naar han dro esset opp av ermet og dunket fornoyd tre ganger med pekefingeren pa kortet, gliset tilsa han hadde vunet prinsessen og halve keiserriket.
I sengene under oss hadde vi noe som etter vaare resonementer maa ha vaert mor og datter. Vi oppfattet dem som aldeles lite innstilt pa "vaar livs togreise" slik som vi var, ja de virket rett og slett furtne! (med forbehold om at det er noe kulturelt vi ikke har forstaat) Men hvem kan vel segla for utan vind som de sier? Aa hvem kan furte nar de tre nordmenn gjoer alt de kan for at sjarmere disse stakars koner med sin kinesisk som de tilegnet seg ved to hele skoletimers undervisning? Nei det er vel ingen det.. Humoeret steg i takt med timene, og vi var glade disse kinesiske fruer atter en gang saa med glede paa at kjoere tog.
Nei, naa er det nok for idag, faar se
om det blir flere skroener fra togturen senere.(forfatter har foelt seg litt fri i forhold til tolkning av historien idag)
Snadder!
SvarSlettKänner igen mig i beskrivelsen av den asiatiska "gamer-miljön" ;)
Så kul att ni tog "hard-sleep" !
Det är en kulturell upplevelse ni inte hade fått annars! När vi tod D-train till Beijing, så var det en förälder som bara tog och lät barnet kissa på golvet så att det rann runt när tåget svängde. De var nog vana med lite mer primitiva tåg... ;)
Ni måste hälsa så massa till "nick" och glöm inte att ge breven ++ som vi skickade!
Njut "Mittens rike" !! !!