"Nanjang har nok en spesiell klang i norske misjonsvenners ører, mye på grunn av Olav S. Begren som var misjonær her i mange år" proklamerer historiker og Kina kjenner Erik Kjebekk.
Vi befinner oss langt inne i hjertet av Kina, i Henan provins, og nå i Nanjang by, som går under betegnelsen ”gamle feltet” for de som kjenner norsk misjonshistorie. Her landet vi etter fire timer på Buss fra Zhengzhou, og det var greit å lande i ”nok en” Kinesisk by. Etter å ha losset oss inn på hotellet var det velkomst middag i kjent kinesisk stil med masse pomp og prakt, og verten var en meget livlig dame fra det kinesiske religionsbyrået. Kineserne er av den oppfatning at det skal være litt liv og røre når en arrangerer middag, så denne damen som da var kveldens vert fant ut at det er vel lite som er bedre for et vellykket måltid en å skjenke sjåføren, å så hun gjorde.
Neste dag var sjåføren på plass, dog uten frukost, og han tok oss med til et bibelsenter. Den menigheten kan på mange måter sies å være frukter av vår misjon, og det var artig å treffe de eldste som faktisk husket de norske misjonærene som var der på førtitallet.
Bibelseminaret bestod av 80- 90 elever, ikke fordi det ikke fikk flere, men flere er det rett og slett ikke plass til. Etter å ha sett klasserom og mennesker i kirkens undervisningssituasjon noen ganger her nede nå er jeg fristet til å beundre disse kinesiske brødre og søstre noe. For de synes å ha en holdning til det å lære, som om det faktisk var viktig, som om det faktisk betyr noe. Ikke slik at alt er bedre i Kina, men jeg er temmelig sikker på at fraværsprotokollen ikke er deres største utfordring.
Vi var jo så heldig å være i selskap med Jan Ove Selstø og Erik Kjebekk, så de fikk stå for det en kan kalle den ”offisielle” delen. Jan Ove hadde en liten hilsen med påskebudskap og Erik sang salmer fra norsk vekkelsestradisjon, og det på en slik måte at vitnemøte på nød og neppe ble avverget.
Når lunch gikk over fra å være lunch til å bli mer i retning historikernes spørretime (endatil på kinesisk), fikk vi enfoldige studenter lov å rusle rundt i nabolaget i stedet for. Vi ble guidet av noen hyggelige småjenter fra seminaret, og når sant skal sies prøvde vi å spleise den opprinnelige guiden vår med hun ene av de lokale guidene, noe som ikke var vellykket.
Vi avsluttet denne dagen også med å spille bondebridge.
Vi befinner oss langt inne i hjertet av Kina, i Henan provins, og nå i Nanjang by, som går under betegnelsen ”gamle feltet” for de som kjenner norsk misjonshistorie. Her landet vi etter fire timer på Buss fra Zhengzhou, og det var greit å lande i ”nok en” Kinesisk by. Etter å ha losset oss inn på hotellet var det velkomst middag i kjent kinesisk stil med masse pomp og prakt, og verten var en meget livlig dame fra det kinesiske religionsbyrået. Kineserne er av den oppfatning at det skal være litt liv og røre når en arrangerer middag, så denne damen som da var kveldens vert fant ut at det er vel lite som er bedre for et vellykket måltid en å skjenke sjåføren, å så hun gjorde.
Neste dag var sjåføren på plass, dog uten frukost, og han tok oss med til et bibelsenter. Den menigheten kan på mange måter sies å være frukter av vår misjon, og det var artig å treffe de eldste som faktisk husket de norske misjonærene som var der på førtitallet.
Bibelseminaret bestod av 80- 90 elever, ikke fordi det ikke fikk flere, men flere er det rett og slett ikke plass til. Etter å ha sett klasserom og mennesker i kirkens undervisningssituasjon noen ganger her nede nå er jeg fristet til å beundre disse kinesiske brødre og søstre noe. For de synes å ha en holdning til det å lære, som om det faktisk var viktig, som om det faktisk betyr noe. Ikke slik at alt er bedre i Kina, men jeg er temmelig sikker på at fraværsprotokollen ikke er deres største utfordring.
Vi var jo så heldig å være i selskap med Jan Ove Selstø og Erik Kjebekk, så de fikk stå for det en kan kalle den ”offisielle” delen. Jan Ove hadde en liten hilsen med påskebudskap og Erik sang salmer fra norsk vekkelsestradisjon, og det på en slik måte at vitnemøte på nød og neppe ble avverget.
Når lunch gikk over fra å være lunch til å bli mer i retning historikernes spørretime (endatil på kinesisk), fikk vi enfoldige studenter lov å rusle rundt i nabolaget i stedet for. Vi ble guidet av noen hyggelige småjenter fra seminaret, og når sant skal sies prøvde vi å spleise den opprinnelige guiden vår med hun ene av de lokale guidene, noe som ikke var vellykket.
Vi avsluttet denne dagen også med å spille bondebridge.
Du ser jo ut som en kjempe på bildet Trygve!:D Dokk får nå oppleve litt av kvart... Spennjanes!!:) Berit
SvarSlettDt va ein lange å go historie.. Merka che eg leste alt to ganger før på slutten ein gang!
SvarSlettStabilt! Pröva vidare med att spleise Nick med någon stabil "flicks" som ni finner.
SvarSlett